Freden

Et dikt av Hans Børli,


Freden  

Freden -
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en billdozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinsehelga.

Et dikt av Hans Børli.

Bønn for drømmen 

Jeg frykter den kalde,
 altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
 arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
          Grenenes friksjon
          mot strømmende luft.
 

Sannhet

Et dikt av Hans Børli.


Sannhet

Himmelspeilen
heter et lite vatn
langt innpå skogen et sted.
 Seven suser mjukt
inni vikene der om sommeren,
linerla står på nøkkerosebladene
og snapper etter fluer og fly, vannymfer
skinner i stillheten
med vinger av stjernelys. 

Himmelspeilen -

Lykkelig dèt ord
som får lov til å være
navnet på et sted på jorda -
en sjø, et fjell, ei li
der vinden har grønn grasstemme, 
himmelen hviler fortrolig
mot furusøylenes korintiske
kapitler av sus -
                           Snart
finnes ingen annen sannhet tilbake
enn slike ting.

Båndtvang

Jeg leser om skambitte sauer, bitt halvt ihjel av hunder, noen er til og med revet ihjel og drept.  Det opprører meg.
 Hvorfor er det så vanskelig å holde hunden sin i bånd...
Jeg er hundeeier  selv, det har aldri plaget hverken meg eller hunden min at vi er bundet sammen når vi er ute på tur, det er ikke det at jeg er så  skikkelig en kar, å nei men jeg vet at min firbeinte venn og familiemedlem innerst inne i hjertet sitt er et rovdyr.
Det er heldigvis ikke mye som tyder på det i hverdagen, så barnevennlig og tålmodig som hun er med krevende unger, katta til nabo`n og andre kjente utfordringer.

Uti skogen derimot, ja det skal bare et ekorn som hopper fra tre til tre, så blir sansene ekstremt skjerpet med det samme,og sau får alltid oppmerksomhet. Ikke vet jeg om det er sauelukta eller at dem er så nysgjerrige og forunderlig tillitsfulle og stadig kommer litt nærmere.
Står dem står rolig og eter på god avstand er alt greit, men kommer dem litt nærmer så skal det jo så lite til for å skremme en sau, bare et grovt bjeff og resultatet blir hysterisk breking, ringlende bjeller, lam som ikke finner mor, skjærer rundt på kryss og tvers...Ja, da er jeg veldig glad jeg har min hund i bånd, og skulderfestet mitt er det eneste som lider nevneverdig av dette utfallet.

Så er det en bonde da som eier sauen, mange tror vist at bonden bare driver med sau for pengenes skyld, min oppfatning er at sauebønder er glad i dyr. Og sau er hyggelige dyr å jobbe med, lettvinnt å håndtere en sau, den klemmer ingen, biter ingen, tråkker den på deg så greier du å gå etterpå. 
Og så koselig å komme i sauehuset da om vinteren, til mette og fornøyd dyr som virkelig viser at alt er greit.
Og i lamminga om våren er det ingen fred å få for sauebonden,da står han på natt og dag i minst 1 måned for å dra ut lam og sørge for at alle finner en spene å patte på, den som driver på med dette har omsorg for dyre sine, og får et spesielt godt forhold til dem. 
Selv om han med god samvittighet slipper dem ut på beite i frodig utmark og muligens ikke ser så mye til dem 2-3 sommermåneder. Men da ser jeg dem og hunden min, vi stortrives i fjellområder hvor sauen beiter, for vi kan jo sette opp teltet hvor somhelst, ikke noe kratt som er i veien, sauen holder det nede. Og deilig er det å roe seg om kvelden å lytte til sauebjellenes forsiktige kling og virkelig føle sommernattas fred senke seg over en sliten østlending.

Fridag

Jeg jobber turnus, turnsarbeid i et grisehus på en videre gående skole i Akershus, jeg er fagarbeider, som det så pent heter. I "gamle" dager var tittelen griserøkter. Det fine med å jobbe turnus er at jeg ikke er aleine på jobben, jeg har noen å dele dagens utfordringer med. Ulempen med turnus er at den styrer livet mitt, har litt mere sansen for en litt friere og variabel hverdag.
Det er givende å jobbe på en skole, det er givende å gjøre å se at så mange ungdommer synes det morro å jobbe i grisehuset, det er helt klart et mindretall av disse som kommer som noengang har satt sine bein i et grisehus, derfor legger vi vekt på å ha et så hyggelig grisehus som praktisk mulig....mye stro i bingene og hyppig vasking.
-

Men idag har jeg fri, kjenner godt på kroppen at det trengs, har jobbet med landbruk  og skogbruk siden 18 års-alder, bonusen at at men holder seg  iform, selv om jeg er over 50 år trives jeg fortsatt med friluftslivets mest primitive gleder, som å ligge under åpen himmel i vinterferien, bære tunge sekker med alt jeg trenger for en ukes tid eller mer i høyfjellet. 
Så egentlig er vel denne kroppen vi har, tilpasset det å slite litt.

Ferien i år går til Jotunheimen, får prøve å karre meg og familien opp på Galdhøpiggen og noen andre topper, ser ut som det kan bli noe  mere snøfyllt enn vi egentlig hadde planlagt, det kan bli morro... for min egen del er det mindre belastning på knærne på skitur, og blir det sol så tenker jeg det blir bruk for høy solfaktor.
Idag regner det, passer fint å teste regntøyet, utsette plenlippingen og å planlegge ferien.

Svarttrost

Et dikt av Hans Børli.

Svarttrost 

Lågbeint,
svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.
Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitemark frem fra hullene
under råttent lauv, hakker
i blodrisen talg
på sauetarmer i slaktetida.

Og med det samme nebbet synger den
i òmende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på en gammel ikon.

Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørke.

Skogstilla

Et dikt av Bjørn Frang.

Skogstilla 

Skogstilla er
som freden inne i deg
når søvnen kommer
langsomt smygende
etter en vellykka,
fremgangs

rik
og god hverdag.
Derfor er skogstilla
en velsignelse
som alltid møter meg
og varmer
på livsreisa.

Ensom

Et dikt av Hans Børli.

Ensom

Det blafrer eld
på svarte skjær
i vårblå kveld
og sønnavær.

En kar rer seng
på lyngkledd jord,
mens fugleveng
i mørkret ror.

Han lyer inn
mot natt og vår.
Han har et sinn
som åpent sår.

Han kjenner krav
i sjel og kropp.
Fra blodets hav
går rådamp opp.

Men ingenting
skal hende her -
i flammering
på svarte skjær.

Han stirrer opp
mot stjerna høy.
Å, jentekropp
bak rift i tøy - -

Westernsal

Idag har jeg syslet med nødvendig vedlikehold av hesteutstyr, det regner i bøtter og spann ikke stort annet å ta seg til , siden Tv`n aldri har vært min favoritt.
Jeg rir en del, egentlig elsker jeg å ri, jeg har hestedilla, det har jeg hatt siden 12- årsalderen, begynner å bli en del riding siden jeg nå er over 50 år. Men alder er bare et tall heldigvis.
- Har selvfølgelig ikke ridd hele tiden hadde litt opphold i 20-årsalderen, da dreide det seg vel mest om å stifte familie og bruke tid og penger med litt mere omhu.

Jeg rir mest på tur, er ikke veldig opptatt av heder og ære så pokaler har jeg lite av, men du verden å fine minner jeg har, koselige alminnelige mennesker har jeg møtt mange av, og en del virkelig fine turer i fjellet har det blitt. Og under litt primitive forhold  har jeg hatt det best.
Ligge under åpen himmel med heste kompisen som gumler gras like ved og  ligge skulder mot skulder med kanskje 15 -20 andre turkammerater, under en presenning i øsende regn, eller kikkende opp i en gnistrende blåsvart himmel full av stjerner om høsten, og våkne stålende uthvilt med rim i nesa.
Jaja , nå er det sommer, og hesten er sendt på sommerbeite, den er ikke min, jeg har lånt den i et par år han heter Gullfot, all hestene på denne gården reiser på beite, fint for hesta og vi får fri.
Så idag har jeg vaska den Westernsalen, og satt den innmed fett, egentlig ikke vaska den mere rensa den, skinnvarer skal jo ikke druknes,
jeg rir alldri uten Westernsal og Chaps, chaps er skinn bukser uten rompe som kneppe/glides over Levis`n, med det utstyret sitt man som sugd fast i salen, det føles trygt. Imin alder bør man helst ikke ramle av, det har jeg heller ikke gjordt på 15 år.
En Westernsal er tung og vedlikeholde, på grunn av mange skjørt og alt er lær, til og med stigbøylene, men det er takknemlig, det virkelig skinner av den etterpå.
Og det er ingen sal som kan  måle seg med  denne  når det gjelder å dra på tur, vi binder fast sovepose og telt og festepunkter er det nok av, greier man å feste alt godt så sitter det fast hele dagen selv om vi gallopperer ganske mye på slike turer, sitter på hesten i 12-13 timer ofte.

I sommer får jeg nøye meg med å bruke apostlenes hester, skal prøve meg på et par 2000 meter topper så det er vel best for hesten å eta gras på østlandet, biene mine tar og si  tid, håper det bli r noen fine rideturer i høst i en mjuk fettimprignert Westernsal.

Vår   

Vår Gud er ingen greve,
i jordfjern himmelsk prakt
og ingen knyttet neve
som slår oss ned med makt.

Vår Gud er alt det gode
i viljer, tanker, ord
og allsteds overhode
 hvor  sjønnhetssjelen bor.

Ti godhet vil belønne
seg sjøl med himmelfred.
Vår Gud er roser skjønne
i reine hjerters bed.

                                          Av Hans Børli

Sommer, sommer kom til meg

Synger ungene i barnehagen, tror jeg stemmer i. Nå har ikke jeg hatt på shorts siden april og det var egentlig litt tidlig da kjente jeg på den kalde trekken. Men nå er er jeg glad jeg fikk prøve shortsen, har ikke sett på den siden.
Det beste med en kald vår er at gresklipper sesongen blir litt kortere, men akkurat idag tenker jeg mest på at det er godt å ha en del ved fra forige året så vi virkelig får det litt varmere i denne kåken på en regnfull og våt dag som akkurat nå. Det er ventet ca 40 mm regn, så da er et enda litt mere å grue seg til....... Så vi går ut og tester regnfrakken som støvet ned i 2014.
- Biene mine sitter også inne å sturer, har bare fått på en skattekasse enda og den er det ikke mye honning i enda, måtte faktisk gå til det skritt å fôre dem før helgen for at ikke egglegging skal komme helt i bakleksa.
 I fjord var den første skattekassa(Kasse nr. 1 over yngelrommet, skattekassa er der hvor honningen lages/lagres) allrede full og skattekasse 2 måtte på sånn akkurat i starten på juni.
Så noe kronår for birøkterene og honningsentralen blir det nok ikke, med mindre lyngtrekket slår ti noe alvorlig i august-/september.
Her i bygda er det vårdager for handelstanden, ikke noe ønskevær å sitte i kalde og trekkfulle salgsboder så jeg idag, men publikum stiller opp med paraplyer i glade farger, vil anta at det er greit å prute litt utover dagen så kremmera kommer hjem med litt lettere  vesker.
Så da er jeg glad jeg ikke sitter der og selger min arbeidskrevende honning, hobby produkter bør vel gå for full pris enten sola skinner eller regnet øser.

Et dikt Av Hans Børli.


Kvitveis

Hvorfor blømmer du blomme?
Hvorfor brer du ut
 din hvite uskyld
over måsa og morken kvist
langt inni øydeheimen?

Ingen ser deg,
ingen veit at du lever -
bare sommervinden går forbi.
Da nikker du tenksomt,
som om du er enig med deg sjøl.

Og når natta låser dagen ut
gjennom solporten i vest
lukker du krona
stille
over din kvite hemlighet.

Og kunne bare menneskene
tyde ditt tause budskap!
Menneskene som sverger
til freden
Med handa på sverdet.

Dagen idag... 
 - Den har vært bra. nesten ikke en regndråpe, og temperaturen stiger. Selv på jobb har det gått bra ingenting har røket, håper det går bra til over pinse.
I et eldre grisehus skal det ikke mye uregelmessigheter til  for å velte stramme tidssjemaer.
-
Har også i år tatt på meg å være fadder for en ny birøkter, det fine med å være fadder er at jeg hele tiden må holde meg 100% oppdatert på hobbyen min. Greit det, så slipper jeg å hvile på laurbærene fra i fjor og tro at jeg mestrer alt.
Ingen er vel egentlig så flink som en nybegynner som hele tiden tror han/hun ikke er god nok og virkelig vil gjøre en god innsats.
- Og ja det gikk fint idag hos et flinkt par som hadde klart en skattekasse med byggevoks, donninggitter, dronetavle og nok selvtillit under bidressen.
Vi fant dronninga, satte 2stk.forseglede yngeltavler opp i skattekassa, satte dronetavla og 1 byggevokstavle ned i yngelrommet.
Kun et lite problem med røkpusteren, så det var mer enn nok bier i luften ved noen anledninger, og det er litt stressende for nybegynnere. det er og vanskelig å sette på dronning-gitter og skattekasse uten å knuse bier.
Det er ikke mye som tirrer bi samfunnet så mye som å se kollegaene sine kvestet og most, så det må vi unngå.
Det er med birøktere som med andre røktere, vi f

år et forhold til dyrene våre og er vi snille mot dem så får vi mye honning og ingen bistikk igjen......så da blir det en god sommer.

Et dikt av W.Wordsworth, "Ode"
   
Mai

En jord blir smykket av våren
en linn mai morgen.
I hver grønnende dal
løper barna lett
etter tusen blomster, tett i tett,
og solen blusser gyllenvarm
på en pjokk som gynger på morens arm -

Så syng, fugler, syng, syng en jubelsang !
La alle unglam fly som til en trommes gny!
Vi er med i vrimlens trang,
med hvert fløyt hver lek i lag,
med hvert hjerte som idag
drikker mai i fulle drag.

Dikt av Bjørn Frang

VÅREN  
  
Du lever i alt, Vårherre.
Klarest for meg
om våren.
Da orren buldrer
innpå mørke skoger
og grågås
ploger mot nord,
skriker hest
 i solfylte aprildager.
Du taler til meg
om livet og skapelsen
da løvet spretter
og de nysådde åkrene
spirer og gror,
Livet er ditt verk.
Også den tid vi får gjeste
under reisen på jorden.
             
Finnes det noe bedre enn å sitte i øde skog og filosofere over selve livet, en vårdag når naturen våkner etter vinterdvalen.

Turbulent helg.  

Gikk til langfri torsdag kveld, folk flest hadde vel fri torsdag og men vi som jobber med dyr har dyra og forholde seg til.
Fredagen slapp jeg ihvertfall å jobbe for betaling, ganske avslappende formidag med trekkspilløving og en tur elvelangs med min firbeinte kompis Mira...
- Jeg er en litt over middels ivrig birøkter og er hellig overbevis om at Norge trenger flere birøktere, så jeg er delevis involvert i å holde birøkterkurs her i bygda. blant annet er jeg veldig ivolvert i å skaffe nybegynnerene snille bier. Her hvor jeg bor nord- øst i Akershus er ikke biavl særlig utbredt, så vi reiser til Bærum som er nærmest et "Mekka" for biavl.
-
Det er en del koordinering for at alt skal klaffe med x-antall nybegynner-birøktere, sjåfør, bil (som er bitett) hjelpemann og selgeren da.......og sist men ikke minst værgudene, som slett ikke har smilt i det siste.Men det er hyggelig med noen utfordringer og en del hyggelig prat blir det jo. Hele denne prosedyren ble ihvertfall vellykket, men ja litt mye stress på tampen første fridag... holdt på  i ca 7 ettermiddag/kveldstimer, da var det godt å komme hjem til ei blid kjerring med maten på bordet. Jr. synes vel det blir litt mye av gamle far`hobbyvirksomhet..

- Siden jeg kastet bort fin været på andres bier igår måtte jeg stresse litt ekstra med mine egene bifolk i dag, litt tyngre skydekk nå og lovnader om regn, så da  bladde jeg meg igjennom alle kubene og satte på første skattekasse på halvparten. Å røkte bier er veldig væravhengig, dem er snillest i godvær som igår, idag var dem litt grinete så det var godt å ha på verneutstyr.
Nå ikveld er jeg akkurat hjemme fra skolens forbredelser til den store feiringen i morgen, ingen problemer med dugnad når dugnadsånden er så god som på denne skolen ihvertfall, det er hyggelig å være med litt i lokalsamfunnet(tenker jeg i ettertid) var ikke egentlig  særlig positiv til dette oppmøtet før idag, å nei. 
- og imorgen tidlig opp kjøre Jr. til flaggheis med speideren 08,00 imorgen, og tettpakka 17mai program resten av dagen.

Om 10 dager har jeg fri igjen, da skal jeg hvile tenker jeg.

Et dikt av en ukjent.. 

Det er rart med stillheten i skogen,
den er aldri fravær av lyd, aldri tung og skremmende.
Slik den kan bli i lukkede rom.

Du hører trærnes mjuke risling i vinden,
en korsnebb fløyter sin vedmodige tone,og hakkespetten tommer lytt på tørrhara.
- Men summen av det hele er likevel stillhet,
en stor ro som kjærtegner trommehinnene.
Og lar deg høre livet brenne i deg,  som suset av flammene på et lys.

Mange av oss er aldri helt fornøyd med oss sjøl, det er viktig å ha en solid  velpleid fasade. selv for naboen vil vi helst ikke vise noen av våre feil og mangler. 

Så egentlig har vi vel en liten bedrager i oss alle... 

Sagt av Sverre Sand :" Den ambisiøse bedrager bør ha et pedantisk fokus, bløff for bløff, detalj for detalj, på hva livet går ut på. Da bør man som kjent ha tunga rett i munnen. Det er jo intet mindre enn en ny virkelighet man forsøker å stable på beina. Detaljer og årsaker bør helst ikke kollidere. Den ene løgnen fordrer den andre mens fallhøyden tiltar". 

- 

Akk ja, hvorfor være stor når man er lykkelig som liten.

Jeg har en bil, en VW transporter, den har stort sett vært min glede, den eldes som eieren. Før var det service en gang i året ,nå er det kommet noe som heter uforutsette utgifter i tillegg, ..argh.
 Oppdaget en uskyldig liten oljelekkasje for en drøy uke siden, la meg flat under bilen og der var det tydelig vått på en mansjett til tannstanga. Ærlig talt måtte jeg google litt på netttet for å finne ut at det faktisk var tannstanga, for denne delen av bilen har jeg egentlig aldri tenkt på før. Har kjørt bil i xx-antall år men tannstanga har latt meg være i fred til nå......
Jaja dro og kjøpte 1 liter servo olje den måtte selvfølgelig være grønn sto det i instruksjonsboka, måtte da til Møller Bil pris kr. 217,- for 1 liter. Trodde jeg skulle være reddet en ukes tid, men nei etter 6-7 mil hylte det i servo`n og jeg under bilen igjen nå lekker det virkelig, fylle på olje kjøpe mer, innom Møller Bil, bestille time.
 Ting tar tid, har brukt over 1000,- på olje på en liten uke
Nå er vi to om å bruke konebilen, men snart er vi reddet bilen skal på verksted, jeg både jubler og skjærer tenner mens jeg vrenger lommene, og blir garantert minst kr 20,000,- fattigere.
Det koster å være kar, og her på bygda er går ikke bussen så ofte.
Bra det er noen røde dager til fremover så er det bare å jobbe ekstra og  tjene mer til neste uforutsette utgift.

Har vært så heldig å bli invitert i en konfirmasjon idag. Det er noen år siden sist jeg var iet sådant lag og definitivt førstegang jeg har vært i en borgelig konfirmasjon.
Jeg dro dit noe skeptisk, jeg er mere konservativ enn jeg trodde, men det dreier seg vel først og fremst om å respektere konfirmantens valg. Burde vel egntlig være glad for at jenta faktisk har egene meniger og tør å stå for dem, noe som kan være tøfft nok når det gjelder å bryte gamle familietradisjoner i feks. min familie.
- Selve sermonien synes jeg var noe tam, det var et bra kor og noen av talene var riktig gode, men  noe særlg mer spennende enn en gjennomsnittlig skole avsluttning var det da ikke. For meg virket det som det meste går på autopilot, etter en times tid fikk alle konfirmantene kursbevis, rose ..og aplaus. :-)...Så får vi håpe neste konfirmasjon blir i kjerka, det er da mere høytid over veivalget konfirmanten gjør der, og til å med mere liv, sang, musikk og allsang.

Jeg er birøkter,på hobbybasis, har 6 stk.bifolk. Dette er en hobby jeg har hatt i 5-6 år og sansyligvis vil jeg drive med det så lenge jeg har helse til det. Mange tror birøkt krever lite egeninnsats, ak hvor feil kan man ta, det jeg liker best er å stikke hodet ned i kuben og se på det fasinerende livet der inne.
Hvilket utrolig samfunn, alle biene har sin plass og sin bestemte oppgave, ingen sluntrer unna, den mest maklige jobben har vel egentlig hanbiene,som egentlig bare spiser og har som oppgave å parre alle dronningene i sitt nærmiljø.
Når høsten kommer er imidlertid eventyret over for dem, jobben er gjordt,de kastes  ut i kulden bokstavlig talt, dette effektive bisamfunnet før ikke på den som ikke kan bidra med noe.
-
Selv går jeg entravel tid i møte med å tilrettelegge kuben slik at biene har nok plass både til å legge egg, samle pollen, og nektar. Om jeg ikke innfrir straffer biene meg med å sverme, noe som er et rent tap for meg. Da fyller de seg med honning(nistepakke) og drar av gårde for å søke lykken et annet sted. som oftest drar de ikke lenger unna enn at jeg får fanget dem igjen, men det går en del tid så dette vil jeg unngå.
-Enda er det rolig, men nå kommer løvetannen for fullt ser jeg så alle sansene mine er skjerpet.
Det viktigste nå er å ha  god egglegging så bifolket blir sterke etter overvintringen.

Sykkeltur

Idag har jeg syklet øsende regn, ganske deilig det, så lenge regnfrakken er akkurat passe tett og ventilert. I min barndom var regnfrakken siste valg på sykkeltur, like bra å sykle uten for blaut ble jeg uansett i den klamme stive habitten.
I dag var sykkelturen en rein nytelse, regndåpene silte nedover fjeset mitt og kroppen var akkurat passe tørr inni regntøyet. Deilig å kunne nyte ei byge på denne måte å kjenne den gode lukten av våt jord, se bjørka grønnes og hvitveisen lyse i våt skogbånn.
Da jeg kom hjem smakte det like godt med kakao foran vedovnen som i gamle dager.