Jeg er birøkter,på hobbybasis, har 6 stk.bifolk. Dette er en hobby jeg har hatt i 5-6 år og sansyligvis vil jeg drive med det så lenge jeg har helse til det. Mange tror birøkt krever lite egeninnsats, ak hvor feil kan man ta, det jeg liker best er å stikke hodet ned i kuben og se på det fasinerende livet der inne.
Hvilket utrolig samfunn, alle biene har sin plass og sin bestemte oppgave, ingen sluntrer unna, den mest maklige jobben har vel egentlig hanbiene,som egentlig bare spiser og har som oppgave å parre alle dronningene i sitt nærmiljø.
Når høsten kommer er imidlertid eventyret over for dem, jobben er gjordt,de kastes  ut i kulden bokstavlig talt, dette effektive bisamfunnet før ikke på den som ikke kan bidra med noe.
-
Selv går jeg entravel tid i møte med å tilrettelegge kuben slik at biene har nok plass både til å legge egg, samle pollen, og nektar. Om jeg ikke innfrir straffer biene meg med å sverme, noe som er et rent tap for meg. Da fyller de seg med honning(nistepakke) og drar av gårde for å søke lykken et annet sted. som oftest drar de ikke lenger unna enn at jeg får fanget dem igjen, men det går en del tid så dette vil jeg unngå.
-Enda er det rolig, men nå kommer løvetannen for fullt ser jeg så alle sansene mine er skjerpet.
Det viktigste nå er å ha  god egglegging så bifolket blir sterke etter overvintringen.