Har vært så heldig å bli invitert i en konfirmasjon idag. Det er noen år siden sist jeg var iet sådant lag og definitivt førstegang jeg har vært i en borgelig konfirmasjon.
Jeg dro dit noe skeptisk, jeg er mere konservativ enn jeg trodde, men det dreier seg vel først og fremst om å respektere konfirmantens valg. Burde vel egntlig være glad for at jenta faktisk har egene meniger og tør å stå for dem, noe som kan være tøfft nok når det gjelder å bryte gamle familietradisjoner i feks. min familie.
- Selve sermonien synes jeg var noe tam, det var et bra kor og noen av talene var riktig gode, men  noe særlg mer spennende enn en gjennomsnittlig skole avsluttning var det da ikke. For meg virket det som det meste går på autopilot, etter en times tid fikk alle konfirmantene kursbevis, rose ..og aplaus. :-)...Så får vi håpe neste konfirmasjon blir i kjerka, det er da mere høytid over veivalget konfirmanten gjør der, og til å med mere liv, sang, musikk og allsang.