Freden

Et dikt av Hans Børli,


Freden  

Freden -
freden er
en småfugl, ei linerle
som flyr duppende
til og fra
med strå i nebbet.
Bygger reiret sitt
under motorpanseret på en billdozer
som står stille i veiskjæringen
to-tre dager under pinsehelga.

Et dikt av Hans Børli.

Bønn for drømmen 

Jeg frykter den kalde,
 altfor kloke tanken.
Den som borer så presist,
roper så høgt på sannhet -

Jeg ber for Drømmen:
det gåteblå sløret
som skjuler sannhetens
 arrete ansikt.

Ja, jeg ber for Drømmen!

La meg lenge få tro
at suset i skogen er noe mer
enn et fysisk fenomen:
          Grenenes friksjon
          mot strømmende luft.
 

Sannhet

Et dikt av Hans Børli.


Sannhet

Himmelspeilen
heter et lite vatn
langt innpå skogen et sted.
 Seven suser mjukt
inni vikene der om sommeren,
linerla står på nøkkerosebladene
og snapper etter fluer og fly, vannymfer
skinner i stillheten
med vinger av stjernelys. 

Himmelspeilen -

Lykkelig dèt ord
som får lov til å være
navnet på et sted på jorda -
en sjø, et fjell, ei li
der vinden har grønn grasstemme, 
himmelen hviler fortrolig
mot furusøylenes korintiske
kapitler av sus -
                           Snart
finnes ingen annen sannhet tilbake
enn slike ting.

Båndtvang

Jeg leser om skambitte sauer, bitt halvt ihjel av hunder, noen er til og med revet ihjel og drept.  Det opprører meg.
 Hvorfor er det så vanskelig å holde hunden sin i bånd...
Jeg er hundeeier  selv, det har aldri plaget hverken meg eller hunden min at vi er bundet sammen når vi er ute på tur, det er ikke det at jeg er så  skikkelig en kar, å nei men jeg vet at min firbeinte venn og familiemedlem innerst inne i hjertet sitt er et rovdyr.
Det er heldigvis ikke mye som tyder på det i hverdagen, så barnevennlig og tålmodig som hun er med krevende unger, katta til nabo`n og andre kjente utfordringer.

Uti skogen derimot, ja det skal bare et ekorn som hopper fra tre til tre, så blir sansene ekstremt skjerpet med det samme,og sau får alltid oppmerksomhet. Ikke vet jeg om det er sauelukta eller at dem er så nysgjerrige og forunderlig tillitsfulle og stadig kommer litt nærmere.
Står dem står rolig og eter på god avstand er alt greit, men kommer dem litt nærmer så skal det jo så lite til for å skremme en sau, bare et grovt bjeff og resultatet blir hysterisk breking, ringlende bjeller, lam som ikke finner mor, skjærer rundt på kryss og tvers...Ja, da er jeg veldig glad jeg har min hund i bånd, og skulderfestet mitt er det eneste som lider nevneverdig av dette utfallet.

Så er det en bonde da som eier sauen, mange tror vist at bonden bare driver med sau for pengenes skyld, min oppfatning er at sauebønder er glad i dyr. Og sau er hyggelige dyr å jobbe med, lettvinnt å håndtere en sau, den klemmer ingen, biter ingen, tråkker den på deg så greier du å gå etterpå. 
Og så koselig å komme i sauehuset da om vinteren, til mette og fornøyd dyr som virkelig viser at alt er greit.
Og i lamminga om våren er det ingen fred å få for sauebonden,da står han på natt og dag i minst 1 måned for å dra ut lam og sørge for at alle finner en spene å patte på, den som driver på med dette har omsorg for dyre sine, og får et spesielt godt forhold til dem. 
Selv om han med god samvittighet slipper dem ut på beite i frodig utmark og muligens ikke ser så mye til dem 2-3 sommermåneder. Men da ser jeg dem og hunden min, vi stortrives i fjellområder hvor sauen beiter, for vi kan jo sette opp teltet hvor somhelst, ikke noe kratt som er i veien, sauen holder det nede. Og deilig er det å roe seg om kvelden å lytte til sauebjellenes forsiktige kling og virkelig føle sommernattas fred senke seg over en sliten østlending.

Fridag

Jeg jobber turnus, turnsarbeid i et grisehus på en videre gående skole i Akershus, jeg er fagarbeider, som det så pent heter. I "gamle" dager var tittelen griserøkter. Det fine med å jobbe turnus er at jeg ikke er aleine på jobben, jeg har noen å dele dagens utfordringer med. Ulempen med turnus er at den styrer livet mitt, har litt mere sansen for en litt friere og variabel hverdag.
Det er givende å jobbe på en skole, det er givende å gjøre å se at så mange ungdommer synes det morro å jobbe i grisehuset, det er helt klart et mindretall av disse som kommer som noengang har satt sine bein i et grisehus, derfor legger vi vekt på å ha et så hyggelig grisehus som praktisk mulig....mye stro i bingene og hyppig vasking.
-

Men idag har jeg fri, kjenner godt på kroppen at det trengs, har jobbet med landbruk  og skogbruk siden 18 års-alder, bonusen at at men holder seg  iform, selv om jeg er over 50 år trives jeg fortsatt med friluftslivets mest primitive gleder, som å ligge under åpen himmel i vinterferien, bære tunge sekker med alt jeg trenger for en ukes tid eller mer i høyfjellet. 
Så egentlig er vel denne kroppen vi har, tilpasset det å slite litt.

Ferien i år går til Jotunheimen, får prøve å karre meg og familien opp på Galdhøpiggen og noen andre topper, ser ut som det kan bli noe  mere snøfyllt enn vi egentlig hadde planlagt, det kan bli morro... for min egen del er det mindre belastning på knærne på skitur, og blir det sol så tenker jeg det blir bruk for høy solfaktor.
Idag regner det, passer fint å teste regntøyet, utsette plenlippingen og å planlegge ferien.

Svarttrost

Et dikt av Hans Børli.

Svarttrost 

Lågbeint,
svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.
Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitemark frem fra hullene
under råttent lauv, hakker
i blodrisen talg
på sauetarmer i slaktetida.

Og med det samme nebbet synger den
i òmende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på en gammel ikon.

Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørke.

Skogstilla

Et dikt av Bjørn Frang.

Skogstilla 

Skogstilla er
som freden inne i deg
når søvnen kommer
langsomt smygende
etter en vellykka,
fremgangs

rik
og god hverdag.
Derfor er skogstilla
en velsignelse
som alltid møter meg
og varmer
på livsreisa.