Dikt av Bjørn Frang

VÅREN  
  
Du lever i alt, Vårherre.
Klarest for meg
om våren.
Da orren buldrer
innpå mørke skoger
og grågås
ploger mot nord,
skriker hest
 i solfylte aprildager.
Du taler til meg
om livet og skapelsen
da løvet spretter
og de nysådde åkrene
spirer og gror,
Livet er ditt verk.
Også den tid vi får gjeste
under reisen på jorden.
             
Finnes det noe bedre enn å sitte i øde skog og filosofere over selve livet, en vårdag når naturen våkner etter vinterdvalen.