Et dikt av en ukjent.. 

Det er rart med stillheten i skogen,
den er aldri fravær av lyd, aldri tung og skremmende.
Slik den kan bli i lukkede rom.

Du hører trærnes mjuke risling i vinden,
en korsnebb fløyter sin vedmodige tone,og hakkespetten tommer lytt på tørrhara.
- Men summen av det hele er likevel stillhet,
en stor ro som kjærtegner trommehinnene.
Og lar deg høre livet brenne i deg,  som suset av flammene på et lys.