Et dikt av Hans Børli.
Svarttrost
Lågbeint,
svart som en kølabrenner,
men nebbet lyser gult som
en splint av Solen.
Med dette nebbet
roter svarttrosten i kumøkk,
trekker meitemark frem fra hullene
under råttent lauv, hakker
i blodrisen talg
på sauetarmer i slaktetida.
Og med det samme nebbet synger den
i òmende kvelder om våren
ei tone så rein og klar
som aftenstjerna speilt i bekken,
som ordet aldri, som lyset
om Kristi tornekronte panne
på en gammel ikon.
Lyset i verden,
livets fortvilte lys
spunnet av mørke.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar